Viktige historiske hendelser i Human-Etisk Forbund

  Logoen til Human-Etisk Forbund. Human-Etisk Forbund ble stiftet i 1956. Logoen til Human-Etisk Forbund. Human-Etisk Forbund ble stiftet i 1956.

Humanisme

Ordet humanisme betyr menneskevennlig. Humanismen er et livssyn som legger vekt på menneskets egenverdi og på verdier som frihet, rettferdighet og sannhet. Humanister har stor tro på menneskets ukrenkelige verdi og dets muligheter til å ta gode, ansvarlige valg for seg selv, for andre og for den verden vi bor i. Menneskets beste er et mål, og menneskets frihet, fornuft, muligheter og rettigheter er sentrale verdier i humanistisk tankegang.

Humanismen legger vekt på menneskets egenverdi. Humanismen legger vekt på menneskets egenverdi.

Humanisme er en tankeretning med dype røtter i historien. Den strekker seg fra antikken for over 2500 år siden og fram til i dag. Mange mennesker innenfor forskjellige religioner og livssyn kaller seg humanister. På 1800- og 1900-tallet vokste det fram en humanistisk tankeretning som var løsrevet fra religionen. Human-Etisk Forbund ble stiftet i 1956 og er en organisasjon som bygger på et humanistisk verdigrunnlag.

Norge bygger på kristne og humanistiske verdier i sine lover. Viktige humanistiske verdier er menneskeverd, likeverd, demokrati, frihet, solidaritet og kritisk tenkning.

 

Humanismens røtter

Det er særlig tre perioder i historien som har hatt betydning for utviklingen av humanistisk tankegang i Vesten. Det er antikken, renessansen og opplysningstiden. Det står om disse periodene fra side 98 i KRLE-boka og RLE-boka. Noen viktige perioder og årstall i utviklingen av humanismen følger nedenfor.

 

Humanisme i vesten – noen viktige historiske hendelser

 

700400 f.Kr.: Antikke greske tenkere

Antikken er også kalt oldtiden. Tenkere som Sokrates, Platon og Aristoteles utfordret mennesker til å bruke fornuften og tenke kritisk for å løse problemer. Aristoteles var opptatt av å finne kunnskap ut fra erfaring og logisk tenkning.

 

300 f. Kr.‒200 e.Kr.: Stoiske filosofer

Ordet stoisk betyr søylehall og viser til at filosofene oppholdt seg i rom med store søyler. Filosofien kjennetegnes av at tilhengerne mente fornuft, likevekt og upåvirkelighet var forutsetninger for å være lykkelig. De stoiske filosofene la vekt på naturretten, at alle mennesker hadde samme verdi i kraft av det å være menneske. Tenkningen deres ble ført videre av filosofer i Romerriket. De hadde en jødisk-kristen tradisjon, og la vekt på menneskeverdet fordi mennesket var skapt i Guds bilde. Den romerske keiser Marcus Aurelius  var en stoisk filosof.

 

1200-tallet: Thomas Aquinas

Filosofen Aquinas mente mennesket har en ukrenkelig verdi i kraft av at det er et menneske. Filosofen Aquinas mente mennesket har en ukrenkelig verdi i kraft av at det er et menneske.

Thomas Aquinas var en kristen filosof som la vekt på naturretten, det vil si at mennesket har en ukrenkelig verdi i kraft av at det er et menneske.

 

1400-1500-tallet: Renessansen

Ordet renessanse betyr gjenfødelse, det å bli født om igjen. Det var tankene fra antikken som i denne perioden ble levende igjen. Renessansens tenkere hadde stor tro på menneskers fornuft og deres muligheter til å tenke, vurdere og gjøre gode valg. Renessansen begynte i Italia med blant andre Leonardo da Vinci som frontfigur.

 

1500-tallet: Reformasjonen

Ordet reformere betyr fornyelse eller omveltning. En viktig pådriver av forandringen eller fornyelsen var Martin Luther i Tyskland. Han protesterte mot ordninger i Den katolske kirke. Det førte etter hvert til dannelser av lutherske kirker. Det enkelte menneskets personlige tro ble viktig, og prestenes religiøse makt ble mindre.

 

1600-tallet: Tanker om folkerett

På denne tiden var makten i de fleste land i hendene på eneveldige konger eller herskere. Noen få rike hadde mange privilegier. Da vokste det fram tanker om folkerett, det vil si at alle menneskers verdi skulle sikres, uavhengig av rikdom eller makt.

 

1700-tallet: Opplysningstiden

Tanker fra antikken og renessansen ble på ny sentrale. «Tilbake til naturen» var slagordet. Tanken var at naturen er god, fornuften er gitt av naturen, og mennesket er av natur godt. Viktige ord i denne tiden var frihet, rettigheter og ytringsfrihet.

Mange tenkere mente at både menneskets fornuft og religiøse behov utgjorde menneskets egenart. Etter hvert dukket det også opp tenkere som dannet sin filosofi uten tilknytning til noen religion. Blant tenkerne i opplysningstiden finner vi Voltaire i Frankrike, Hume i Skottland og Kant i Tyskland.

 

1700‒1800-tallet: Mer demokrati

Hum_7

Den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776 og den franske erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter i 1789 slo fast at mennesker hadde selvstendige rettigheter som staten skulle respektere. Moderne statsforfatninger sikret menneskets frihet. Demokrati ble etter hvert mer vanlig som styreform.

 

1700-tallet: Kvinners rettigheter

I 1791 skrev Olympe de Gouges om kvinners rettigheter. Det ble opptakten til kampen for at kvinner skulle få samme rettigheter som menn.

 

1859: Om artenes opprinnelse

Den britiske naturforskeren Charles Darwin ga i 1859 ut boka Om artenes opprinnelse. Denne boka la grunnlaget for et nytt syn på mennesket.

 

1800‒1900-tallet: Humanisme og religion og livssyn

Humanistiske tanker får stor betydning. Noen tenkere tok avstand fra kristendommen. I Norge gjaldt dette for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen.

 

1913: Kvinner får stemmerett i Norge

I Norge får kvinner stemmerett på like linje med menn.

 

1948: Menneskerettighetserklæringen

FN-flagget består av et verdenskart omkranset av olivengrener, grenene er et fredssymbol. FN-flagget består av et verdenskart omkranset av olivengrener, grenene er et fredssymbol.

FNs erklæring om menneskerettigheter ble vedtatt. Den har til sammen 30 punkter som understreker enkeltmenneskets ukrenkelige verdi. Denne erklæringen danner en humanistisk plattform på tvers av religioner og livssyn.

 

1952: Det humanistiske verdensforbund

International Humanist and Ethical Union stiftes i Amsterdam. Det er en organisasjon for alle livsynshumanister.

 

1956: HEF

Human-Etisk Forbund etableres i Norge. Kristian Horn er forbundets første leder.

 

1961: Amnesty International

 

I 1961 ble Amnesty International stiftet i London. Organisasjonen arbeider for å få løslatt samvittighetsfanger og styrke retten til å tenke og tro det man vil.

 

2012: Grunnlovsendring Hum_2

Humanismen ble tatt inn i Grunnloven som en del av Norges verdigrunnlag.