Samisk tradisjon og kirkeliv

 

Konfirmasjon i Kautokeino kirke. Konfirmasjon i Kautokeino kirke.

 

 

Hva skal du lære?

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

  • gi en presentasjon av samisk kirkeliv

 

Samisk historie

Ingen vet sikkert hvor lenge samene har levd i Norge, eller hvor langt sør i landet de har bodd. Så lenge det har vært skriftlige kilder til norsk historie, har samene vært beskrevet som en del av befolkningen. De levde som nomader, flyttet rundt med reinflokkene sine for å finne beite til dyra. De hadde sitt eget språk og sin egen kultur. Samene levde på hele Nordkalotten. Fortsatt er det slik at samisk kultur eksisterer på tvers av grensene mellom Norge, Sverige, Russland og Finland. S3

 

? Hvilke fordeler og hvilke ulemper tror du kan følge med det å leve som nomade?

 

Samisk sjamanisme

Sjamanisme var en del av den førkristne samiske kulturen. Innenfor sjamanismen er verden delt inn i tre. Det er en oververden, en midtverden og en underverden. Det fins levende vesener i alle tre verdener. Menneskene lever i midtverdenen, men mange opplever kontakt med dem som lever i de to andre verdenene. En sjaman er en person som kan falle i transe og oppsøke de andre verdenene. Innenfor sjamanismen tror man at mennesker har to eller flere sjeler. Det har en kroppssjel som er bundet til kroppen, men det har også en frisjel som kan løses fra kroppen. Når sjamanen falt i transe, kunne han sende frisjelen til de andre verdenene. Det gjorde han når han hadde behov for hjelp derfra, for eksempel for å gjøre syke mennesker friske.

S4

I samisk kultur brukte sjamanen trommer for å komme i transe. I tillegg sang eller joiket han.På trommen var de tre verdenene tegnet inn. Når sjamanen hadde vært i transe og var kommet tilbake, kunne han vise på tromma hvor han hadde vært. På mange av trommene var sola en sentral figur. I tillegg var det figurer som viser hellige områder i naturen, boplasser, hellige steder og guder av forskjellige slag. Hver husfar hadde en tromme, den kunne blant annet brukes til å spå om jaktlykke.

 

Kirken i Neiden

Skoltekapellet er et lite gresk-ortodoks kapell i Neiden i Finnmark. Skoltekapellet er et lite gresk-ortodoks kapell i Neiden i Finnmark.

På 1500-tallet sendte den russiske tsar Ivan den strenge misjonærer til Øst-Finnmark. Misjonærene grunnla et kloster i Petsjenga. Den gangen var nordområdet uten faste nasjonale grenser, men i dag ligger Petsjenga på russisk side av grensen. Det fins ennå spor etter kontakten mellom den russiske kirken og østsamene. I Neiden i Pasvikdalen ligger det et ortodoks kapell. Noen få samefamilier hører fortsatt til i denne kirken. De kalles skoltesamer. De ser på den ortodokse troen som en viktig del av sin kultur og identitet. Kirken i Neiden er Norges minste kirke.

 

Kirkens misjon

På 1600- og1700-tallet arbeidet noen kristne prester, lærere og misjonærer blant samene. Det vi vet om samisk førkristen religion og kultur, stammer for det meste fra disse. De tok avstand fra den samiske religionen og oppfattet sjamanen som om han sto i djevelens tjeneste. Men samene selv hadde ingen forestilling om noen ond djevel.

Presten Thomas von Westen ledet misjonsarbeidet blant samene på begynnelsen av 1700-tallet.  Han arbeidet for å stoppe sjamanenes virksomhet og samlet inn sametrommer og ødela dem. I stedet skulle samene få et personlig forhold til Gud og tro på ham. Han sørget for at misjonærene som arbeidet blant samene, lærte språket deres. Samisk fantes bare som et muntlig språk på den tiden, og misjonærene gjorde en stor innsats for å gjøre det til et skriftspråk. Von Westen oversatte kristne bøker til samisk. Han tok initiativ til å bygge kirker, kapeller og skoler.

 

Sametro og folketro

Kristne symboler ble tatt opp i den samiske kulturen ved siden av de symbolene som allerede var der. De dekorerte sametrommene fra denne tiden viser tegninger av Gud, Jesus, Den hellige ånd og jomfru Maria ved siden av tegninger  av samenes egne guder.

S6

I 1736 kom en lov som sa at alle i Norge måtte konfirmere seg, dette gjaldt også samene. Dermed måtte alle få opplæring i kristendommen før konfirmasjonen. På den måten styrket kirken og staten kontrollen over folks måter å tenke og tro på.

 

Misjon på 1800-tallet

Lars Levi Læstadius levde på 1800-tallet. Han var av samisk slekt og arbeidet som prest blant samene. På den tiden var det dårlig med beite for reinen, og mange var fattige. Det var også mye alkohol, tyveri og slåssing blant folk. Med stor kraft og intensitet forkynte Læstadius det kristne budskapet og oppfordret folk til å slutte å drikke og til heller å leve et godt kristenliv. Han var en dyktig taler med et folkelig språk. Han kjente godt til samiske fortellinger og brukte ord og uttrykk som samene kjente seg igjen i. Arbeidet hans fikk store følger. Mange sluttet å drikke, begynte å tro på Gud og fikk et bedre liv. Læstadianismen ble den mest utbredte formen for kristendom i de nordlige områdene.

 

Opprøret i Kautokeino

Folket i nord levde under svært fattige forhold. Norge og Sverige la harde skatter på den samiske befolkningen. Den lovlige og ulovlige brennevinshandelen ødela samenes økonomi og levevilkår. I 1851 oppsto det uro under en gudstjeneste i Skjervøy kirke. En gruppe samer laget bråk fordi de mente presten ikke holdt seg til den rette lære. Myndighetene så på opprøret som en trussel mot storsamfunnet og straffet folket. 22 samer som tilhørte læstadianerne ble tiltalt og fikk dommer på over to år. Dommene ble anket, men Høyesterett stadfestet dem.

Samene i Kautokeino opplevde denne straffen som svært urettferdig. I november i 1852 gikk en gruppe samer til angrep på myndighetene. En handelsmann og en lensmann ble drept. Presten og familien hans ble pisket. Men samene ble overmannet og arrestert, og fem av dem ble dømt til døden. To av de fem ble henrettet, mens tre ble benådet til livsvarig straff.

Læstadius og hans medarbeidere var motstandere av vold og maktbruk. Opprøret i Kautokeino var et uttrykk for folks kamp mot urett og undertrykkelse.

 

? Hva tenker du om at fattige og undertrykte gjør opprør? Hvor i verden skjer det i dag?

 

Sametinget

Fra plenumsalen i Sametinget i Karasjok. Fra plenumsalen i Sametinget i Karasjok.

I 1989 ble Sametinget opprettet. Det er en folkevalgt forsamling for samer i Norge. Parlamentsbygningen ligger i Karasjok. Sametinget er et politisk organsom skal styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av det samiske folket. Norske myndigheter har forpliktet seg til å ta vare på og utvikle samisk språk, kultur og livsform.

 

Samisk kirkemøte

Samisk kirkemøte ble etablert av Kirkemøtet i Den norske kirke i 1992. Målet er å fremme samisk kirkeliv på lokalt og nasjonalt plan. Rådet har 8 medlemmer og representerer de tre samiske språkgruppene i Norge. Sekretariatet ligger i Tromsø.

Rådet skal stimulere til at det samiske kirkelivet blir tatt vare på som en naturlig, nødvendig og likeverdig del av Den norske kirke. Oversettelse av hele og deler av Bibelen til samisk er et satsingsområde. Rådet arbeider også med å tilpasse kirkens liturgi til samisk musikk og språk.

Olav Øygard ble viglset til biskop i Nord-Hålogaland bispedømme av biskop Helga Byfuglien. Han ble biskop her blant annet på grunn av sin store kunnskap om det samiske miljøet og den samiske kulturen. Olav Øygard ble viglset til biskop i Nord-Hålogaland bispedømme av biskop Helga Byfuglien. Han ble biskop her blant annet på grunn av sin store kunnskap om det samiske miljøet og den samiske kulturen.

Innenfor Den norske kirke er det flere tiltak overfor samene. Det er lagt til rette for språkopplæring i samisk for prester og andre kirkelige ansatte. Det er opprettet stillinger som statlig tilsatte kirketolker. Disse kan formidle det kirkelige budskapet på samisk. En egen prest i Nord-Hålogaland bispedømme har spesielt ansvar for de av kirkens folk som bor spredt blant samene. I Nidaros bispedømme har en prest et spesielt ansvar for samene som bor i disse områdene.

I en strategiplan som ble vedtatt av Kirkemøtet i 2011 slås det fast at Den norske kirke har et spesielt ansvar for samisk kirkeliv. Dette skal utvikles i tråd med samisk selvforståelse, samiske tradisjoner og lovverk.

 

Sammendrag

  • Samene hadde bodd lenge i Norge før de er omtalt i noen av de historiske kildene.
  • Sjamanismen er en del av den førkristne samiske religionen.
  • En sjaman er en som kan falle i transe og oppsøke en annen verden. Fra et samebryllup i Karasjok. Fra et samebryllup i Karasjok.
  • I Neiden i Pasvikdalen ligger Norges minste kirke.
  • Presten Thomas von Westen ledet misjonsarbeidet blant samene i begynnelsen av 1700-tallet.
  • I 1736 ble konfirmasjonen innført, og med den kom en systematisk opplæring i den kristne tro.
  • Lars Levi Læstadius arbeidet for at folk skulle slutte å drikke, stjele og lyve, men heller tro på Gud og leve et godt kristenliv.
  • Opprøret i Kautokeino var et opprør mot fattigdom og urett.
  • Sametinget er et folkevalgt organ for å fremme samenes språk, kultur og livsform.
  • Samisk kirkeråd skal arbeide for at det samiske kirkeliv blir tatt vare på som en naturlig, nødvendig og likeverdig del av Den norske kirke.

 

Husker du?

  1. Lag 5 spørsmål til denne teksten om samisk kirkeliv. Bytt spørsmål med en medelev og svar på spørsmålene hun eller han har laget. Drøft svarene og bli enige om hva som er riktige svar.

 

Til ettertanke

  1. Hvorfor tror du det er viktig for et folks identitet å ha et skriftspråk?

 

Til videre arbeid

  1. Lag en faktarute om samisk kirkeliv ut fra denne teksten og fra andre kilder.

 

 

 

 

Samisk tradisjon og kirkeliv

En same er en person som hører til et folkeslag som i hovedsak bor i de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og på Kolahalvøya.

Thomas von Westen levde fra 1682 til 1727. På den tiden var Norge i union med Danmark. Von Westen hadde bedt kongen i København om å få drive misjon blant samene.

Begrep

  • Liturgi - Liturgi betyr ordning for gudstjenesten
  • Nomade - Nomade er en person som lever av å arbeide med dyr, og som stadig er på vandring med buskapen til nye beitemarker
  • Transe - Transe er en tilstand av henrykkelse eller ekstase, en søvn eller dvaleliknende tilstand. Begrepet brukes om den søvnliknende tilstanden sjamaner setter seg i for å oppnå kontakt med guder eller ånder