Kristendommens historie

KR.hist_2

 

Hva skal du lære?

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

  • fortelle om viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen og fram til vår tid med hovedvekt på utviklingen i Norge. Det kan være reformasjonen, pietismen, opplysningstiden, Hans Nielsen Hauge, religionsfrihet og religiøst mangfold i landet

 

Kirkehistorie

 

Kristendommen kom til Norge

Kristendommen er en misjonerende religion. De første kristne fortalte om Jesu liv, død og oppstandelse til mennesker i sin samtid. Disse fortalte så dette videre igjen. Evangeliet om Jesus Kristus spredte seg rundt i verden som ringer i vann. Til Norge kom kristendommen i vikingtiden, som begynte rundt år 800. I løpet av et par hundre år hadde en ny tro fått fotfeste i landet. På den tiden og fram til 1500-tallet var kirken i Norge en del av Den katolske kirke med paven i Roma som øverste leder.

 

Vet du at mange kristne kirker i Norge ble bygd på gamle hov, steder der det tidligere hadde vært dyrket norrøne guder. Privatpersoner eide flere av de første kristne kirkene.

 

Reformasjonen

På 1500-tallet skjedde det store forandringer i Europa, både innenfor kirken og i samfunnslivet ellers. En av dem som påvirket kirken, var den tyske presten Martin Luther. Som ung hadde han en religiøs uro og lurte på hvordan det ville gå dersom han plutselig skulle dø. En dag opplevde han et voldsomt tordenvær. Han ble livredd og trodde det var Gud som straffet ham. Derfor ble han munk, levde etter strenge regler og ba mye. Han strevde med hvordan han skulle bli godtatt av Gud.

Statue av Martin Luther. Statue av Martin Luther.

En dag Luther leste i Bibelen, var det  noe som plutselig gikk opp for ham. Han leste at Gud godtok menneskene fordi de trodde på Jesus Kristus. Ingen ble godtatt av Gud ut fra det de gjorde eller ikke gjorde. Gud var ikke en streng dommer, men en kjærlig far. Han godtok menneskene og tilga dem syndene deres, det gale de hadde gjort. Guds tilgivelse av synd kaller Bibelen nåde. Nåden er Guds gave til menneskene. Frelse er å bli godtatt av Gud på grunn av troen på Jesus. Luther satt i et tårnrom i klosteret da dette gikk opp for ham, derfor er dette kalt tårnopplevelsen.

På den tiden solgte Den katolske kirke avlatsbrev. Når folk kjøpte slike brev, fikk de tilgivelse for det gale de hadde gjort. Dette var særlig utbredt i Tyskland, der Luther bodde. Inntektene fra brevene gikk til å bygge den nye Peterskirken i Roma. Luther kritiserte dette kraftig. Han mente at ingen kunne kjøpe seg fri fra synd. Guds nåde var gratis til dem som trodde på Jesus. Luther ville fornye kirken, men det ble et brudd mellom ham og Den katolske kirke. Luthers arbeid førte til reformasjonen og dannelsen av lutherske kirker som kom til å spre seg over hele verden

 

Vet du at etter reformasjonen sluttet Luther som munk og giftet seg med Katarina von Bora. De fikk seks barn.

Vet du at Luther ble bannlyst av Den katolske kirke, kastet ut av kirken og lyst fredløs på grunn av kritikken av kirken.

Vet du at Luther ble kidnappet av venner og skjult i et kloster der han oversatte Bibelen til tysk.

Kr.hist_7

 

Reformasjonen i Norge

Norge var en del av kongeriket Danmark-Norge. I 1537 vedtok kongen i København at kirken skulle gå fra å være romersk-katolsk til å følge den lutherske læren. Den katolske kirke ble forbudt, og det kom en lov som nektet katolske prester, munker og nonner adgang til landet. Den lutherske forståelsen av kristendommen var den eneste tillatte. Slik var det i over to hundre år, fram til 1845.

Overgangen fra en katolsk til en luthersk forståelse av kristendommen førte til store forandringer:

  • De katolske prestene måtte enten gå over til den lutherske læren eller slutte.
  • En luthersk prest kunne være gift, det kunne ikke en katolsk prest.
  • Klostrene med munker og nonner forsvant.
  • Gudstjenesten fikk en annen form, og språket i gudstjenesten ble norsk. Tidligere hadde den foregått på latin.
  • Mange helligdager knyttet til katolske helgener ble fjernet.
  • Statuer og helgenbilder fra den katolske tiden ble fjernet fra kirkene, noen ble ødelagt.
  • Å be til Maria og andre helgener var ikke tillatt.

 

1600-tallet

1600-tallet kalles ortodoksiens tid eller rett lære-tid. Det var en veldig streng tid da det bare var Bibelen som kunne fortelle hva som var rett – ikke tradisjonen, fornuften eller følelsene.

Prestene var opptatt av å utforme den lutherske læren slik at folk forsto den og fulgte den. De som mente noe annet enn det kirken mente, kunne straffes. De ble kalt kjettere. Mange mennesker ble torturert og henrettet. Det var ikke alltid kirkens ledere som sto i spissen for slike prosesser, det kunne også være de statlige myndighetene.

I 1660 ble det innført enevelde i Danmark-Norge. Kongen fikk nå all makt. Han var også kirkens øverste leder. Kirkerett og alminnelig rett ble ofte blandet sammen. De ti bud ble lest opp i rettssalene, og prester og biskoper kunne være dommere i retten. Det var strenge straffer for folk som hadde gjort noe galt.

På 1500- og 1600-tallet ble mange kvinner og menn beskyldt for å være hekser. Hekseforfølgelsene kalles ofte et svart kapittel i Europas historie. Anklagene mot disse menneskene gikk ut på at de drev med trolldom, som for eksempel å kaste forbannelser og sykdom over folk og dyr. De ble kalt trollkvinner og trollmenn, og noen mente de samarbeidet med djevelen. Historikerne regner med at rundt 100 000 personer ble beskyldt for trolldomssaker, og nesten halvparten av dem ble henrettet. Straffen var ofte å bli brent på bålet på et offentlig sted. I Norge ble rundt 300 personer anklaget for trolldom og brent på bålet. Over 80 prosent av disse var kvinner.

 

? Hvorfor tror du det var flest kvinner som ble beskyldt for å være hekser?

 

Vet du at på 1500- og 1600-tallet gikk alle til gudstjeneste i kirken på søndager. Presten holdt ofte lange taler. Noen ansatte gikk rundt med lange stokker og vekket dem som sovnet under prekenen.

 

Petter Dass

Det var ikke bare mørk og alvorlig kristentro på 1600-tallet. Det fantes også kristne som levde ut en frodig og glad tro.

En av disse var den norske dikteren Petter Dass (1647–1707). Faren hans døde da Petter var liten, og mora hadde ikke muligheter til å forsørge gutten. Derfor vokste han opp hos noen slektninger. Petter Dass tok utdannelse i København og ble prest på Alstahaug i Nordland. I studietiden og i de første arbeidsårene var det dårlig med penger til både bøker og mat. Etter hvert ble han velstående. Han var allsidig, både prest, dikter, bonde, fisker og handelsmann.

Petter Dass glemte aldri hvordan det var å ha det vanskelig og være fattig. Han brukte tid og penger på å hjelpe andre. Da han døde, var det stor sorg blant folk. I over hundre år hadde fiskebåtene et svart tøystykke i seilet til minne om den populære presten. Med folkelig språk og frodige skildringer satte han spor etter seg som dikter. Hans mest kjente dikt er «Nordlands trompet». Diktene hans var full av varme og medmenneskelighet. Han er også kjent for å dikte salmer som gjorde kristendommen forståelig for folk flest. Her er første verset av en kjent salme:

 

Kr.hist_11

Herre Gud, ditt dyre navn og ære

over verden høyt i akt skal være,

og alle sjele, de trette træle,

alt som har mæle, de skal fortelle din ære.

Norsk salmebok nr. 268

 

?  Hva mener du dette verset handler om?

 

Pietismen

Etter hvert reagerte folk på at det ble lagt så stor vekt på den rette læren. Noen mente det førte til at det ble lite oppmerksomhet rundt det levende kristenlivet. «Kristendommen må komme fra hodet og ned i hjertet og hendene», ble det sagt. På 1700-tallet vokste det fram en bevegelse som la vekt på en levende, personlig tro. Denne retningen ble kalt pietismen.

Pietismen oppsto i Tyskland. Danmark-Norge var et av de landene der pietismen fikk stort gjennomslag. I Norge har pietismen preget deler av kristenlivet helt fram til vår tid. Den eneveldige kongen i København innførte lover og reformer som gjorde pietismen til den offentlige forståelsen av kristendommen i landet. Alle måtte gå til kirken på søndager. De som ikke gikk, kunne straffes med bøter og gapestokk. I 1741 ble det vedtatt en lov som ga prestene enerett til å forkynne. Husmøter med flere enn dem som bodde i huset, var bare tillatt dersom presten var til stede eller hadde gitt tillatelse. Denne loven ble kalt konventikkelplakaten og varte i 101 år. Kr.hist_12

Pietismen preget forkynnelsen. Mange hadde husandakter i hjemmene. Bibellesning og bønn var sentralt. Dette fornyet og utviklet det kristne fellesskapet og økte kunnskapen om den kristne troen. Kvinnene deltok mer aktivt i religiøs virksomhet. De hadde egne samlinger der de leste og snakket om bibeltekster. Det ble lagt vekt på å ta den kristne troen på alvor. Mange praktiserte sin kristendom med dypt alvor, hadde en nøktern livsstil og var kritiske til sider ved kulturen. De mente for eksempel at teater, dans og kortspill var synd. Men det var lokale varianter av hvordan kristendommen ble praktisert. Det viser at livsstilen like mye var et resultat av kulturen som av kirkens forkynnelse.

På den tiden var det mange i Norge som drakk mye alkohol. Det kunne føre til fattigdom, arbeidsløshet og vanskelige forhold for familien. For mange førte en omvendelse til kristendommen til et nytt og bedre liv uten alkohol, festing og slåssing. Det kristne fellesskapet var en stor støtte slik at livet fikk en annen retning og en ny og bedre mening.

Pietistene la vekt på at alle kristne hadde ansvar for å drive misjon. Presten Tomas von Westen ble leder for misjonen i Finnmark. Han brukte hele livet på denne virksomheten og fikk tilnavnet «samenes apostel». Presten Hans Egede dro til Grønland og ble kalt «Grønlands apostel».

 

Hvorfor tror du gapestokken ble brukt som strafferedskap? Hvordan kan mennesker bli «uthengt» i vår tid?

 

Vet du at på søndager samlet folk seg på kirkebakken etter gudstjenesten. Mange hadde med seg mat og slo seg til for å få en prat med naboene. Her ble det forkynt nytt fra fjern og nær, gitt viktig informasjon og lyst til bryllup. Noen ganger var det dans og lek, og mange fant en kjæreste i en slik sammenheng. Det kunne bli solgt alkohol på kirkebakken, ikke alle prestene tok et oppgjør med det. Her kunne også noen som hadde gjort noe galt, bli straffet ved å bli satt fast med hender og hode i gapestokken.

 

Konfirmasjon

Pietismen la vekt på at folk skulle ha kunnskap om den kristne troen. Det førte til at konfirmasjonen ble innført i landet i 1736. Loven krevde at alle skulle konfirmeres. En måtte ha stått til konfirmasjon for å få lov til å gifte seg, være fadder for dåpsbarn, vitne i rettssaker og gjennomføre militærtjeneste. Kongen ønsket at opplæringen skulle bli så lik som mulig for alle. Derfor ble hoffpresten Pontoppidan engasjert til å skrive en lærebok for konfirmasjonsopplæringen. I 1737 kom boka Sannhet til Gudfryktighet. Denne inneholdt 759 spørsmål med svar. Mange svar måtte pugges utenat. De flinkeste pugget svar som kunne være opptil en hel side lange. Boka ble brukt i skolen og til konfirmantundervisningen i over 150 år. Alle måtte stå til konfirmasjon fram til 1912.

 

Vet du at: Her er et eksempel på spørsmål og svar fra Pontoppidan: «Tror du det er en Gud?» «Ja, for verden kan umulig ha gjort seg selv. Den må være skapt av en som er eldre og høyere enn alt det skapte, et evig vesen, som er Gud.»

 

Skole for alle Pietismen la grunnlaget for den skolen vi har i dag. Pietismen la grunnlaget for den skolen vi har i dag.

For å være med i konfirmasjonsopplærinen måtte alle kunne lese. Derfor ble det i 1739 innført en lov som sa at alle skulle få undervisning fra sjuårsalderen. Dette gjaldt både gutter og jenter. Tidligere var det bare noen få som hadde fått undervisning. Skolen skulle først og fremst gi kristendomsundervisning og leseopplæring. Det er pietismen som la grunnlaget for den skolen vi har i dag.

 

?  Hvorfor er det viktig for et folk og et land at barna går på skole og får utdanning?

 

Opplysningstiden Opplysningstiden var preget av stor tro på den menneskelige fornuften som grunnlag for kunnskap og viten. Opplysningstiden var preget av stor tro på den menneskelige fornuften som grunnlag for kunnskap og viten.

Utover på 1700-tallet ble det gjort mange store vitenskapelige framskritt. Nye maskiner ble oppfunnet, noen dro på oppdagelsesreiser, og filosofene tenkte nytt. Det var stor tro på den menneskelige fornuften som grunnlag for kunnskap og viten. Fornuften ble en slags dommer eller målestokk på alle livets områder, også når det gjaldt religionen.

Mange mente at menneskene måtte løsrive seg fra gamle autoriteter og kritiserte kirken for at den dominerte for mye i samfunnet og over menneskenes liv. Det rådde et optimistisk syn på menneskets muligheter og et positivt syn på kulturlivet. Filosofene mente at mennesket fra naturens side var godt. Det nye menneskesynet førte blant annet til bedringer i rettsvesenet som mer humane straffer og bedre soningsforhold i fengslene. Hekseprosessene og forfølgelsen av kjettere sluttet.

Mange prester var preget av opplysningstidens ideer. De la vekt på at kristendommen skulle samsvare med fornuftig tenkning. Forkynnelsen var mer preget av Guds kjærlighet enn av følelser, synd og oppfordring til personlig omvendelse. Mange prester så det som en oppgave å drive med folkeopplysning og heve folks kunnskapsnivå.

I Norge brukte noen prester prekenen i gudstjenesten på søndager til også å snakke om jordbruk, fiske og husholdning. Noen ble kalt potetprester fordi de arbeidet for at folk skulle begynne å dyrke den nye rotveksten, poteten. Den allmenne helsetilstanden blant folk var dårlig, og poteter var næringsrike og godt egnet til å vokse her i landet. Spesielt viktig ble dette når det var nød og krig. Under Napoleonskrigene rundt 1800 regner man med at mange nordmenn overlevde blant annet på grunn av poteten. Uten poteter ville mange ha dødd av sult.

Denne tiden er kalt opplysningstiden. Tankene fra denne bevegelsen levde side om side med pietismen.

 

  Kr.hist_18

 

Hans Nielsen Hauge

Hans Nielsen Hauge ble født på gården Tune i Østfold i 1771. Som ung var han arbeidsom og opptatt av religiøse tanker. En gang han og faren skulle krysse en elv for å hente høy, holdt han på å drukne. Den skremmende opplevelsen førte til at han tenkte mye på Gud og døden. En vårdag da Hauge var 25 år, gikk han bak plogen og sang. Plutselig ble han liksom tatt ut av hverdagen. Han følte han ble løftet opp til Gud og fylt av en ubeskrivelig glede. Der og da opplevde han at han fikk en oppgave av Gud: Han skulle fortelle andre om den kristne troen.

Hauge begynte å fortelle om Gud til sine nærmeste. Han snakket et språk alle forsto og mente kristne skulle leve enkelt og være arbeidsomme. Hans iver og engasjement smittet, og flere kom for å høre på bondesønnen. Etter hvert reiste han rundt som predikant og holdt møter hjemme hos folk.

Hauge var ikke bare forkynner. Han skrev flere bøker som han enten solgte eller ga bort på reisene sine. Ofte strikket han mens han gikk fra sted til sted. Luer, votter og sokker ga han bort til dem som trengte det. Det var mange fattige i landet på den tiden. Hauge hjalp til med arbeidet der han kom, og var svært praktisk av seg. Etter hvert startet han sagbruk, møller, boktrykkerier, saltkokerier og papirfabrikker. Ofte fikk han arbeidet godt i gang, ga bort virksomheten til dyktige medarbeidere og gikk videre. Hauge var opptatt av pietistiske tanker og var en del av den pietistiske tradisjonen i landet.

? Hva tror du skal til for at rike folk gir bort hele eller deler av formuen sin til dem som er fattige?

  Kr.hist_20

 

Motstand

Hauge støtte på store problemer. I 1741 var konventikkelplakaten blitt vedtatt, og Hauge fikk ikke lov til å holde møter. Noen oppfattet ham som en opprører og så på handels- og næringsvirksomheten hans som en trussel. Han ble derfor arrestert flere ganger. Men straks han var ute av fengselet, fortsatte han virksomheten sin.

I 1804 ble Hauge igjen arrestert, og denne gangen tok det ni år å granske saken hans. Det var elendige forhold i fengselet. Hauge var vant til å være i aktivitet, og årene i fengselet gjorde ham syk. En gang slapp han ut av fengselet i en liten periode fordi det var mangel på salt. Hauge fikk i oppdrag å bygge opp saltkokerier langs kysten. Men straks arbeidet var ferdig, ble han fengslet igjen. Etter sju år var han så syk at han holdt på å dø. Da ble han satt fri i påvente av en dom. Den kom to år senere. Han ble dømt til to års slavearbeid. Hauge anket, og dommen ble redusert til en bot på 1000 riksdaler. Det var umulig for ham å betale dette, for myndighetene hadde beslaglagt alle eiendommene hans. Men han fikk hjelp av vennene sine.

De siste årene bodde han på en gård i nærheten av Oslo. Helsen var ødelagt, så han kunne ikke reise mer. Men han fortsatte å skrive bøker, og gården ble et religiøst senter der folk kom på besøk. Hauges sterke engasjement for den kristne troen var en drivkraft gjennom hele livet. Hans siste hilsen da han døde i 1824, var: «Følg Jesus.»

 

? Hva tror du et fengselsopphold kan gjøre med et menneske?

 

En ny tid

På Hauges tid var kirken et viktig samlingssted i både by og bygd. De fleste gikk til gudstjeneste, og kunngjøringerom for eksempel skatt, veiarbeid og giftermål ble lest opp i kirken. Presten hadde stor autoritet, noe som gav ham makt. Han ledet kirkens arbeid og var ofte en leder for lokalsamfunnet, for arbeidet med skole, og for arbeidet blant de fattige.

Gjennom Hauges virksomhet hadde mange lært å protestere mot myndighetene, argumentere for sine standpunkter og ta ansvar for sine valg. Flere haugianere var bevisste samfunnsborgere som ble ledere i lokalsamfunnet. I 1814 ble Norge løsrevet fra unionen med Danmark og kom i en ny union med Sverige. Norge fikk sin egen grunnlov, og mange haugianere ble valgt inn på Stortinget. Hauge mente kvinnene kunne forkynne på lik linje med mennene, og noen kvinner ble derfor ledere. Men dette likestillingsarbeidet fikk etter hvert mindre betydning blant haugianerne.

Hauge mente at prestene ikke skulle ha enerett til å forkynne i kirken. Derfor ble virksomheten hans kalt en lekmannsbevegelse. I 1842 ble konventikkelplakaten opphevet. Etter hvert ble mye av arbeidet i kirken gjort av andre enn presten. Foreninger og organisasjoner med ivrige lekfolk vokste fram. Indremisjonen arbeidet for å spre evangeliet i vårt eget land, og misjonsorganisasjoner sendte misjonærer til andre land. Predikanter dro fra sted til sted og holdt kristne møter. Møtene ble ofte holdt i private hjem. Etter hvert ble det bygd bedehus rundt i bygdene der folk samlet seg til møter, misjonsfester og basarer.

Lekfolk er folk uten teologisk utdannelse. En predikant er en som forkynner et religiøst budskap. Lekfolk er folk uten teologisk utdannelse. En predikant er en som forkynner et religiøst budskap.

  

Den norske kirken og kirkelige organisasjoner

Den norske kirke var landets offisielle kirke da Hauge levde. Hauge ville skape engasjement og fornyelse innenfor denne kirken. Arbeidet hans førte til at det ble dannet nye organisasjoner og foreninger.

Misjon skapte stort engasjement. Det Norske Misjonsselskap (NMS) ble startet i 1842 og var Norges første misjonsorganisasjon. Misjonærer som ble sendt ut til andre land, lærte seg det lokale språket, lagde ordbøker og grammatikker og samlet eventyr og folkesanger der de kom. Det hadde stor betydning for lokalbefolkningens selvstendighet og identitet. I dag er NMS et stort misjonsselskap med rundt 3000 foreninger rundt i landet og 100 misjonærer på fire ulike kontinenter.

Det var ofte kvinnene som drev misjonsarbeidet. De arrangerte ulike kvinneforeninger, strikket, sydde og samlet inn penger. Prestekona Gustava Kielland startet den første kvinneforeningen i Lyngdal i 1840. På den tiden drev kvinnene sjelden et organisert arbeid uten at mennene var med. Misjonsarbeidet stimulerte til selvstendighet, og kvinnene fikk erfaring med å drive en organisasjon.

ndremisjonen var et resultat av Hauges arbeid. Organisasjonen var opptatt av både misjonsarbeid og sosiale behov i Norge. Mange fattige fikk hjelp gjennom dette arbeidet, som det særlig var kvinnene som drev. Den moderne sykepleien har røtter i dette arbeidet, og flere skoler som utdannet sykepleiere, ble startet. I 2000 gikk Indremisjonen sammen med Santalmisjonen og fikk navnet Normisjonen.

 

? Hvorfor tror du at det å arbeide i frivillige  organisasjoner skaper selvstendige kvinner?

 

Vet du at Gustava Kielland er kalt kvinneforeningens mor. Hun het egentlig Susanne Sophie Gustava Blom og giftet
seg med presten Gabriel Kielland i 1824. Hun var opptatt av den kristne misjonen og startet en misjonsforening for kvinner. Denne ble et mønster for andre kvinneforeninger, som det etter hvert ble mange av rundt i landet, særlig på bygdene. I disse foreningene samlet kvinner seg. De strikket og sydde, spiste, pratet og hygget seg. Foreningene møttes til å begynne med på dagtid, og barna var med. Det kvinnene lagde, ble loddet ut på en stor misjonsfest for både kvinner og menn. Pengene som kom inn, ble sendt til misjonsarbeid i andre land.

 

Flere kristne kirker 

I 1845 vedtok Stortinget en ny lov, kalt dissenterloven. Denne loven tillot andre trossamfunn enn Den norske kirke å organisere seg og holde offentlige møter. Dette førte til at flere kristne kirker etablerte seg i landet. Allerede to år før loven kom, Kr.hist_29 hadde Den katolske kirke fått tillatelse til å danne egne menigheter.

 

Kvekerne var også etablert i landet. Senere kom:

1856: Metodistkirken

1860: Det Norske Baptistsamfunn

1877: Den Evangelisk-Lutherske Frikirke

1878: Adventistkirken

1884: Det Norske Misjonsforbund

1888: Frelsesarmeen

1906: Pinsebevegelsen

 

Fra 1980-årene er det dannet ulike karismatiske kirker. Disse kirkene har en sterk leder, som ofte kalles pastor. Karismatisk kristendom legger vekt på at Gud gir Den Hellige Ånd på en slik måte at kristne tar i bruk nådegaver. Nådegaver kan være å helbrede, tale profetisk og å tale i tunger, det vil si snakke et personlig bønnespråk med Gud. Tilbedelse, lovsang og bønn har stor plass i menighetenes samlinger. Vineyard-menighetene er en del av denne tradisjonen.

Noen karismatiske menigheter kalles trosmenigheter, eksempel på slike er Oslo Kristne Senter og Levende Ord i Bergen.

 

En folkekirke og andre kirker

Voksen kirke i Oslo. Voksen kirke i Oslo.

Den største kirken i Norge er Den norske kirke. Rundt 80 prosent av alle som bor i Norge tilhører denne kirken. I 2012 vedtok Stortinget en grunnlovsendring slik at Den norske kirke ikke lenger er landets offisielle kirke. Men Grunnloven understreker samtidig at Den norske kirke forblir Norges folkekirke. Kirken har en særstilling i forhold til andre kirker ved at stat og kommune betaler mange av de utgiftene kirken har.

Andre trossamfunn får også støtte fra det offentlige til arbeidet sitt. Men disse kirkesamfunnene må selv bygge sine kirkehus og betale sine ansatte av penger som samles inn blant medlemmene. I 1891 fikk forstandere og pastorer i disse kirkene rett til å vie brudepar. I 1966 ble Frikirkerådet etablert. Rådet drøfter saker av felles interesse og representerer kirker utenfor Den norske kirke overfor myndighetene. Det har blant annet ført til at disse kirkene får økonomisk tilskudd til driften fra staten.

 

?  Hvorfor tror du kirker engasjerer seg i barne- og ungdomsarbeid?

 

KRLE

I dag er det skolens oppgave å gi barn og unge kunnskap om forskjellige religioner og livssyn gjennom faget KRLE. Faget inneholder også filosofi og etikk. KRLE er et fag som skal gi forutsetninger for toleranse og aksept for forskjellighet. Det kan gi oss et grunnlag for å leve sammen på en god måte i et livssynsåpent samfunn.

Fram til 1969 var skolens kristendomsfag en del av Den norske kirkes opplæring i kristendom. I vår tid bidrar kirkene til kristendomsopplæring gjennom sitt eget barne- og ungdomsarbeid, slik de fleste religiøse samfunn sørger for religionsopplæring.

 

? Hvorfor tror du det er viktig å ha kunnskaper om ulike religioner og livssyn for å forstå det samfunnet vi lever i?

 

Ulike spenninger

Gjennom de siste par hundre årene har det vært flere store diskusjoner innenfor kirken. Mange oppdagere og vitenskapsmenn var kristne. Det har likevel vært uenighet om hvordan man skulle forholde seg til vitenskapen. Forskningen innenfor naturvitenskapen rokket ved gamle forestillinger. Historieforskning og bibelkritikk førte til at mange kristne opplevde en spenning mellom den kristne troen og vitenskapen. Det var spenninger mellom liberale og konservative kristne. De liberale var åpne for ny vitenskap og kunnskap, de konservative holdt på gamle forestillinger og var skeptiske til nytenkningen.

Olav Øygard ble vigslet til biskop i Nord-Hålogaland bispedømme av biskop Helga Byfuglien. Han ble biskop her blant annet på grunn av sin store kunnskap om det samiske miljøet og den samiske kulturen. Olav Øygard ble vigslet til biskop i Nord-Hålogaland bispedømme av biskop Helga Byfuglien. Han ble biskop her blant annet på grunn av sin store kunnskap om det samiske miljøet og den samiske kulturen.

Spenninger mellom de liberale og de konservative har vist seg på forskjellige områder. Et av disse har vært spørsmålet om kvinner kan være prester. Kvinnene har alltid spilt en stor rolle i kristent arbeid. De har organisert foreninger, ledet møter og talt på møtene. Men tidligere kunne de ikke være prester. Metodistkirken har hatt kvinnelige prester siden 1932. Innenfor Frelsesarmeen er kvinner og menn likestilt. I 1961 ble den første kvinnelige presten innviet til tjeneste i Den norske kirke. I 1993 fikk Den norske kirke sin første kvinnelige biskop. I dag kan kvinner være prester på lik linje med menn i mange kirkesamfunn.

I dag er det en spenning mellom liberale og konservative i synet på homofili. De liberale mener at homofile som lever i parforhold, kan ha ulike lederoppgaver i kirken, også det å være prest. De konservative mener at homofile som lever i parforhold, ikke kan ha slike tillitsverv, heller ikke være prester. Begge gruppene begrunner sitt syn ut fra Bibelen.

 

  Kr.hist_34

Mangfold

I Grunnloven av 1814 ble jøder nektet adgang til Norge. Dette ble omgjort i 1851 slik at det var lov for jøder å bosette seg i landet. I 1964 vedtok Stortinget en tilføyelse til en paragraf i Grunnloven: «Alle innvaanere af Riget have fri religionsutøvelse.»

I 1969 kom en lov som ga rett til å danne trossamfunn også for andre enn kristne og jøder. Loven gjorde at det ble full religionsfrihet i landet. Loven ga også rett til økonomisk støtte fra staten med utgangspunkt i antall medlemmer. I 1981 fikk også ikke-religiøse livssynssamfunn rett til slike tilskudd.

Fra 1970-årene har det vært stor innvandring til Norge. Mange av innvandrerne tilhører andre religioner. Dette har vært med på å sette preg på landet. I dag er alle verdensreligionene representert i Norge. Mange nye kristne kirkesamfunn er dannet. Human-Etisk Forbund er den største livssynsorganisasjonen utenom Den norske kirke.

 

? Hvordan tror du det ville vært dersom bare Den norske kirke hadde vært tillatt i Norge?

? Hvilke land kjenner du til der bare én religion er tillatt? Hvordan tror du det er å leve i slike land?

 

Sammendrag

  • I flere hundre år etter at kristendommen kom til Norge, var kirken underlagt Den katolske kirke
  • Reformasjonen ble innført i Norge i 1537 med utgangspunkt i Luthers tanker. Da ble kirken i Norge protestantisk eller luthersk.
  • 1600-tallet er kalt ortodoksiens tid. Da var kristne opptatt av å utforme den lutherske læren slik at folk forsto den og kunne leve etter den.
  • Petter Dass er kjent for å forkynne en frodig og glad kristendom.
  • Under pietismen ble det lagt vekt på personlig omvendelse, dypt alvor og en nøktern livsstil.
  • Hans Nielsen Hauge er kjent som forkynner. Han startet også sagbruk, møller, boktrykkerier, saltkokerier og papirfabrikker.
  • Engasjementet for misjonsarbeid oppsto etter Hans Nielsen Hauge.
  • Dissenterloven av 1845 tillot andre trossamfunn å organisere seg i Norge.
  • Det har vært uenighet innen de ulike kirkene i spørsmål som gjelder vitenskap, kvinnelige prester og homofili.
  • I dag er mange religioner og livssyn representert i Norge.

 

Husker du?

  1. Skriv noen punkter du mener bør være med i en tidslinje der du skal fortelle om viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen og fram til vår tid med hovedvekt på utviklingen i Norge. Lag tidslinje, gjerne med illustrasjoner.

 

Til ettertanke

  1. Velg en tidsperiode fra dette kapitlet. Hva kjennetegner denne perioden? Hvordan tror du ditt eget liv ville vært om du levde i denne perioden?
  2. Skriv om fordelene ved å leve i et flerkulturelt og livssynsåpent samfunn.

 

Til videre arbeid

  1. Lag en tegneserie om livet til Hans Nielsen Hauge.
  2. Tenk deg at du møtte en av personene som du har lest om i dette kapitlet. Lag et intervju med denne personen.
  3. Lag en kommentar til et av bildene i dette kapitlet.
  4. Del klassen inn i grupper. Hver gruppe får tildelt et tema og lager en presentasjon av dette.

 

 

 















 

 

 

 

 

Begrep

  • Avlatsbrev - Avlatsbrev er et brev eller et papir der det står at den som kjøper det, får tilgivelse for syndene sine, det vil si det han eller hun har gjort som er galt
  • Bibelkritikk - Bibelkritikk er forskning på tekstene i Bibelen slik at man kan forstå disse ut fra den historiske sammenhengen de ble til i. Dette blir ofte kalt for historisk-kritisk bibelforskning
  • Dissentere - Ordet dissens betyr å ha en annen mening. Å dissentere betyr å gi uttrykk for en avvikende oppfatning
  • Enevelde - Enevelde betyr at kongen har all makt i landet.
  • Forstander - Forstander og pastor er andre ord for prest
  • Gapestokk - En gapestokk er et gammelt strafferedskap der den som hadde gjort noe galt, ble bundet fast i hender og hode på et offentlig sted
  • Haugianere - Haugianere er tilhengere av det Hans Nielsen Hauge arbeidet for
  • Karismatisk - Karismatisk betyr nådegave, utstråling, lederegenskaper
  • Kjetter - En kjetter er en som mente noe annet enn det kirken mente
  • Konfirmere - Ordet konfirmere betyr å bekrefte. Kristen konfirmasjon betyr å bekrefte det løftet som ble gitt i dåpen om å oppdra barnet i den kristne troen
  • Konservativ - En som er konservativ, er en som vil bevare tradisjoner og som mener at endringer må skje gradvis
  • Konventikkelplakaten - Konventikkelplakaten var en lov som forbød folk å holde møter uten at presten var til stede eller ga tillatelse
  • Liberal - En som er liberal, er en som kjenner seg fri til å tenke nytt
  • Misjon - Misjon er arbeid for å spre en religion
  • Munk - En munk er en mann som lever i kloster
  • Nådegave - En nådegave er noe Gud gir kristne til bruk i kristenlivet
  • Ortodoksi - Ortodoksi betyr rett lære
  • Pastor - Pastor er et annet ord for prest
  • Pietisme - Pietismen var en bevegelse på 1700-tallet som la vekt på en personlig og from kristen livsstil
  • Reformasjon - Reformasjon betyr endring eller fornyelse